Tillitten til norske medier er rekordlav...
Og det er det god grunn til
For når pressen bytter ut kritisk journalistikk med aktivisme, og avfeier juridiske motforestillinger som «konspirasjoner», har vi et demokratisk problem.
Bovaer-saken handler ikke om tinnfoliehatter, men om norsk lov og dyrevelferd.
Den siste tiden har vi sett en urovekkende tendens i norsk offentlighet: En presse som ikke lenger søker sannheten, men som fremmer en spesifikk agenda. De som stiller kritiske spørsmål ved klimatiltak – uansett hvor faglig fundamenterte spørsmålene er – blir effektivt stemplet som klimafornektere eller konspirasjonsteoretikere.
Dette ser vi nå i full blomst i debatten om metanhemmeren Bovaer. Aviser som Nationen og Aftenposten har i praksis abdisert fra samfunnsoppdraget. De okker seg over at Stortinget tar sitt ansvar på alvor, og fremstiller saken som et spørsmål om «rykter på Facebook».
Som jurist må jeg minne både pressen og beslutningstakere om én ting: Lovverket er ikke valgfritt, selv ikke i klimaets navn.
Dyrevelferdsloven er en rettslig norm
Nationen kritiserer Stortinget for å blande seg inn i «produktpolitikk». Det er en grov skivebom. Kjernen i norsk dyrevelferdsrett er ikke om et produkt er teknisk godkjent for omsetning, men om bruken er forsvarlig overfor dyret.
Nationen kritiserer Stortinget for å blande seg inn i «produktpolitikk». Det er en grov skivebom. Kjernen i norsk dyrevelferdsrett er ikke om et produkt er teknisk godkjent for omsetning, men om bruken er forsvarlig overfor dyret.
Når jeg som jurist sier at dette i realiteten er avgjort av Høyesterett, viser jeg til dommen av 8. april 2022 (HR-2022-00737-A). Her fastslår Høyesterett i premiss 21:
«Jeg konstaterer at et sentralt formål bak dyrevelferdsloven er å fremme respekt for dyrene. Loven bygger på en grunnleggende premiss om at dyr har en egenverdi, og vernet rekker atskillig lenger enn til å beskytte dem mot vanskjøtsel, mishandling og lidelse.»
Dette betyr at når et tiltak som Bovaer griper direkte inn i drøvtyggerens komplekse metabolisme på systemnivå, utløses en selvstendig rettslig vurderingsplikt. Retten utleder rettstilstanden ved å veie lovtekst og forarbeider sammen med tidligere praksis, og overfører den underliggende rettsregelen (ratio decidendi) til nye saker når likhetstrekkene er store nok. Det er nettopp denne metoden som ligger til grunn når jeg hevder at bruken av Bovaer er ulovlig inntil staten har oppfylt sin utredningsplikt.
Lærdommen fra Danmark
Pressen kaller motstanden for «anti-vitenskap». Sannheten er det motsatte. Vi ser til Danmark, der verdens største praktiske forsøk med Bovaer i realiteten ble en fiasko. Dataene er ubestridelige:
Pressen kaller motstanden for «anti-vitenskap». Sannheten er det motsatte. Vi ser til Danmark, der verdens største praktiske forsøk med Bovaer i realiteten ble en fiasko. Dataene er ubestridelige:
- 7 % nedgang i fôropptak.
- 3 % reduksjon i melkeproduksjon.
- Forskere som innrømmer at vi fortsatt ikke vet nok om hva som skjer i vomma på sikt.
Når produksjonen faller og kostnadene skyter i været, forsvinner klimaeffekten i økonomisk tap og økt ressursbruk. Våre beregninger viser en kostnad på over 10 000 kr per tonn CO2-ekvivalenter. Det er ti ganger dyrere enn kvotekjøp på det internasjonale markedet. Hvor er den økonomiske gravejournalistikken i Nationen?
Et demokratisk vakuum
Det er skremmende å se hvordan debattfeltet lukkes for de som påpeker disse faktaene. Over 100 000 engasjerte borgere på sosiale medier blir redusert til «netttroll». Dette minner om andre varslingssaker vi har sett nylig – fra Epstein-nettverket til lokale korrupsjonssaker – hvor tillitsvalgte ikke har vært oppgaven voksen og pressen har vært fraværende helt til boblen sprekker.
Det er skremmende å se hvordan debattfeltet lukkes for de som påpeker disse faktaene. Over 100 000 engasjerte borgere på sosiale medier blir redusert til «netttroll». Dette minner om andre varslingssaker vi har sett nylig – fra Epstein-nettverket til lokale korrupsjonssaker – hvor tillitsvalgte ikke har vært oppgaven voksen og pressen har vært fraværende helt til boblen sprekker.
Landbruket er avhengig av tillit. Den tilliten forvaltes ikke ved å presse gjennom uavklarte tiltak som svekker dyras helse og bondens økonomi. Stortingets behandling av Bovaer er ikke et brudd med parlamentarisk rolleforståelse – det er lovgiver som tar sitt ansvar på alvor når forvaltningen har sviktet.
Det er på tide at pressen slutter med personkarakteristikker og begynner med journalistikk. Hvis svaret på om bruken er forsvarlig er uklart, er det juridiske utgangspunktet gitt: Tvil skal komme dyret til gode.
Helge Thorsen -Og Folkebevegelsen mot Metanhemmere